Lnett sender ut tilbud om erstatning til de som er direkte berørt av prosjektet. Dette er i utgangspunktet begrenset til de som avgir grunn eller rettigheter. I utgangspunktet har parter som avstår grunn/rettigheter krav på erstatning, mens alminnelige ulemper ikke gir krav på erstatning. Slike ulemper må i så fall overskride en viss tålegrense.

Alle står fritt til å søke erstatning. Her må ulempene på naboeiendommen overstige nevnte tålegrense, og medføre et økonomisk tap, for at det skal kunne utløses krav om erstatning.

Erstatningen reguleres av regelverk og rettspraksis, for å sikre likebehandling av grunneiere, uavhengig av saksbehandler. I følge regelverket og rettspraksis skal erstatningen dekke det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbyggingen. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, siden denne normalt gir den høyeste erstatningen for den typen inngrep som er vanlig ved bygging av linjer og transformatorstasjoner.

Erstatningen utbetales som en engangssum. For ledningstraseen innhentes skogregistreringer, alternativt brukes tilgjengelige kartgrunnlag til å fastsette hva slags areal det er under kraftledningen. 

For de fleste avtaler Lnett inngår for regionalnettsforbindelser, dvs "fylkesveiene" i strømnettet, vil erstatning utbetales etter signering av avtale.

For distribusjonsnett, dvs "kommunalveiene" i strømnettet, utbetales erstatning som hovedregel etter anlegget er bygget og arealet er målt opp. 
 

Samtidig med søknad om konsesjon blir det søkt om ekspropriasjonstillatelse, samt rett til å bruke arealet før eventuelt ekspropriasjonsskjønn er avholdt (forhåndstiltredelse). Dette gjøres i tilfelle det ikke oppnås minnelig avtale og for å unngå at eventuelle lange rettslige prosesser fører til store forsinkelser for prosjektet.

Dersom en grunneier krever erstatning som ikke er omfattet av avtalen, må det forhandles særskilt mellom Lnett og den enkelte grunneier. Dersom man ikke blir enige, må erstatning avgjøres av skjønnsretten. Lnett tar forbehold om at også erstatning for klausulert areal, skog og andre erstatningsposter fastsettes av skjønnsretten. Det blir normalt sett inngått minnelig avtale med ca. 85-95 % av alle berørte grunn- og rettighetshavere i Lnetts prosjekter, basert på erstatningene som fremgår av avtalen.

Nødvendige utgifter i forbindelse med avtaleprosessen i ekspropriasjonssaker dekkes av Lnett. Dette må avklares med Lnett på forhånd. Ved dekning av juridisk bistand er det et krav at berørte grunneiere samler seg om færrest mulig advokater.

Ta kontakt med for nærere informasjon.
 

Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom. For at en avtale skal være gyldig og kunne registreres er det derfor viktig at den som signerer avtalen er riktig eier i henhold til Grunnboken (offentlig eier- og rettighetsregister for fast eiendom). 

Erstatningen du som grunneier får blir fastsatt ved skjønn dersom vi ikke blir enige. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av retten. I skjønn betår retten av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk).
De vil befare eiendommen og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Dersom skjønnet bygger på et ekspropriasjonsvedtak, kalles det ekspropriasjonsskjønn. Har du inngått avtale med oss om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, så kalles det avtaleskjønn.   

En begjæring om rettslig skjønn (skjønnsbegjæring) er når nettselskapet ber tingretten om fastsettelse av erstatning for de grunneiere som det ikke er blitt inngått minnelig avtale med. Grunneiere blir i slike saker kalt "saksøkt". Det er mulig å inngå minnelig avtale også etter at skjønnsbegjæring er tatt ut. 

En sakkyndig er en person som har spesiell innsikt innen et fagområde. For eksempel kan vi bruke sakkyndig i spørsmål som gjelder verdisetting og taksering av skog. 

Når det er gjort vedtak om ekspropriasjon og sendt begjæring om skjønn, kan vi søke konsesjonsmyndighet (NVE eller OED) om å få starte anleggsarbeidet før erstatningen er fastsatt. Dette kalles forhåndstiltredelse. Endelig vedtak om forhåndstiltredelse gir oss tillatelse til å starte arbeid selv om avtaler ikke er inngått, eller skjønn er gjennomført.
Hvis du som grunneier motsetter deg tiltredelse, kan vi i verste fall kreve tvangsfullbyrding hos namsmannen. Dette skjer imidlertid helt unntaksvis.

Ekspropriasjon er når du ufrivillig må gi fra deg hele eller noe av eiendommen. I de fleste tilfeller vil det kun være snakk om rettigheter til bruk av eiendommen, eksempelvis til kraftledning eller veg. Dette kan skje dersom du og Lnett ikke lykkes i å forhandle dere fram til en avtale. Lnett må søke konsesjonsmyndighetene om ekspropriasjonstillatelse

Den delen av en trasé for kraftledning hvor det er helt og delvis byggeforbud. Dette kalles også for klausuleringsbelte. 

MTA-plan er en forkortelse for Miljø-, transport- og anleggsplan. Denne planen skal beskrive alle de fysiske konsekvensene bygging av anlegget har for natur og miljø, og eventuelle tiltak som gjøres for å redusere konsekvensene.
MTA-planen utarbeides i samarbeid med berørte kommuner og eventuelle andre parter dersom dette fremgår av konsesjonen. MTA-planen godkjennes av Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Vedtak om godkjenning av MTA vil være et enkeltvedtak som kan påklages av parter eller andre med rettslig klageinteresse.