Hopp til hovedinnhold
MENY

Søk

 

Forsker på ny prismodell

Strømforbruket i regionen øker, og belastningen er særlig stor morgen og ettermiddag. Dette er bakgrunnen for et forskningsprosjekt der målet er å se om endret prismodell for nettleie (nettariff) kan stimulere kunder til å bruke strøm på andre tidspunkter av døgnet. Ulike typer nettariffer skal testes i ett år.

Lyse Elnett er med i et forskningsprosjekt for å se hvordan kunder responderer på ulike type nettariffer. Det er rundt 200 kunder knyttet til to nettstasjoner som får nye tariffer i ett år fra og med 17. september 2018. En nettstasjon er i Stavanger sentrum og en nettstasjon er på Malmeim i Sandnes kommune.

De totale inntektene Lyse Elnett får inn gjennom nettleien i pilotprosjektet vil være den samme som før. Endringen innebærer altså ingen generell økning i nettleieprisen. Myndighetene har varslet at de vil innføre en ny prismodell for nettleie, såkalt effekttariff, fra 2021. Det er foreløpig ikke bestemt hvordan den nye modellen blir.

 

  • Om prosjektet
  • Sparetips
  • Dokumenter og linker
  • Kontakt oss
Strømpadde med seks ledninger i ulike farger koblet i. Om prosjektet

Det er Sintef Energi som leder forskningsprosjektet og skal analysere data som samles inn. Alle data blir anonymisert, og resultatene vil ikke bli sporbare til enkeltkunder.

Strømnettet må være bygget for å ha nok kapasitet de timene i året når strømforbruket er størst. Det grønne skiftet hvor blant annet transportsektoren i større grad skal over på strøm, økt interesse for datasentre og annen næringsvirksomhet som krever mye strøm, gir behov for store investeringer for å øke kapasiteten i strømnettet. Det gir igjen høyere nettleie. Ved å flytte noe av strømforbruk vekk fra periodene med høyest forbruk vil det bidra til å holde investeringene, og derav også nettleien, så lave som mulig.

Nettleie

Strømregningen består av to hoveddeler: Forbruk av strøm som betales til strømleverandør og nettleie (drift og vedlikehold av strømnettet) som betales til nettselskapet. Det er kun nettleien vi forsker på i prosjektet. Nettleien består også av flere deler; et fastledd som er uavhengig av hvor mye strøm du bruker og et energiledd etter hvor mye kWh du bruker. Rundt halvparten av det du betaler i nettleie går til staten i form av skatter og avgifter, og endres ikke som følge av dette prosjektet.

Fastleddet vil være uendret (2640 kroner i året) i ny prismodell, men tariffen for bruk av strøm blir endret. Prisen for forbruk av strøm (øre/kWh) blir lavere enn i dag, men så kommer det et såkalt effektledd i tillegg. Effekt måles i kW, og er enkelt forklart hvor mye strøm som brukes på et gitt tidspunkt. I dette forskningsprosjektet skal vi i første omgang teste to ulike prismodeller (tariffer).

Ny prismodell

Prismodell 1: Abonnert effekt
I denne modellen er det penger å spare på å holde et jevnt lavt forbruk, uten for høye forbrukstopper. i Prismodellen abonnerer kunder på et gitt antall kW(effekt) som de maksimalt skal bruke samtidig.
Pris for abonnert effekt skal ganges med antall kW som din abonnementsgrense er på. Hvilket abonnement den enkelte kunde blir anbefalt er basert på historisk forbruk. Bruker en kunden mer kW enn abonnementet er på, betaler de en høyere pris for det. 

Fastledd Abonnert effekt Energiledd for forbruk opp til abonnementsgrense Energiledd for forbruk over abonnementsgrense
2640 kr/år 643,75 kr/kW i året 26,35 øre/kWh (april-sept)
​27,60 øre/kWh (okt-mars)
125 øre/kWh

Prisen er inkludert 25 prosent moms, 20,73 øre/kWh i forbruksavgift til staten og 1,25 øre/kWh til Energifondet.
Eksempel på regnestykke: 
​Fastledd (2640 kr/år) + abonnert effekt (antall kW x 643,75 kr/kW i året) + energiledd (kWh x 26,35 øre/kWh) + merforbruk (kWh x 125 øre/kWh)

Prismodell 2: Tidsdifferensiert energipris
I denne modellen er det penger å spare på å flytte strømforbruket vekk fra to timer om ettermiddagen hvor prisen er høyere (mellom klokken 16 og 18). På andre tidspunkter av døgnet vil prisen per kWh være lavere enn i dag. Kan kunden for eksempel sette på oppvaskemaskin, vaskemaskin, lading av elbil osv etter klokken 18, vil det gi lavere nettleie. 

Fastledd Energiledd kl 00-16 og 18-00 Energiledd 16-18
2640 kr/år 31,24 øre/kWh (april-sept)
​32,49 øre/kWh (okt-mars)
125 øre/kWh

Prisen er inkludert 25 prosent moms, 20,73 øre/kWh i forbruksavgift til staten og 1,25 øre/kWh til Energifondet.

Oppstart og varighet
Hvis alt går etter planen er målet er å starte forskningsprosjektet 17. september 2018. Kunder vil da få informasjon om hvilken prismodell den enkelte får og evt hvilket abonnement vi anbefaler. Under menypunktet «Sparetips» finnes informasjon om hvor mye kW ulike elektriske apparater normalt bruker, og tips til hvordan kunder kan fordele forbruk utover dagen på en trygg måte.

Pilotprosjektet skal vare ett år, og det kan være aktuelt å gjøre endringer underveis på prismodellen for å se hva som gir best effekt.

Sparetips til kunder

Boligeiere bruker mest strøm på å varme opp bolig og vann. For en gjennomsnittshusholdning vil rundt 60 prosent av strømregningen gå til oppvarming av bolig. 

  • Senker du innetemperaturen med en grad sparer du rundt 5 prosent av oppvarmingskostnadene.
  • Del huset i soner. Lukk dør til soverom, gang eller andre rom som ikke trenger samme komfort-temperatur som for eksempel stuen. Det kan gi en besparelse på 10 prosent av oppvarmingskostnadene.
  • Kortere dusjer. Kutter du dusjen fra 15 til 10 minutter kan du spare mange hundrelapper.
  • Tetningslister i vindu går ut på dato. Er de gamle og harde bør de byttes ut.


Tips for å bruke mindre effekt
Med ny prismodell der du betaler etter hvor mye effekt du bruker, er beste råd å unngå bruk av mange strømkrevende apparater samtidig. Dette vil gjelde for kunder som får prismodellen kalt «Abonnert effekt». Hvor mye watt det enkelte apparat bruker vil kunne variere mellom ulike modeller og etter bruk. Effekt oppgitt i parentes er kun eksempler.

Eksempler på apparater som bruker mye effekt er:

  • Tørketrommel (3000 W)
  • Vaskemaskin (2500 W)
  • Varmekabler
  • Komfyr/koketopp (2200 W)
  • Oppvaskmaskin (2000 W)
  • Panelovner (1000-2000 W)
  • Elbil-ladere
  • Støvsuger (1300 W)
  • Kaffetrakter (1500 W)
  • Brødrister (900 W)
  • TV (90-400 W)

Kilde: Enova, DinSide

Det viktigste er å ikke bruke mange apparater samtidig. Når du skal lage middag, kan du for eksempel vente med å sette på tørketrommel eller vaskemaskin og elbilen kan lades senere hvis du ikke skal bruke den før neste morgen. Vær oppmerksom på at elbiler må lades på en sikker måte.

  • En del elektriske apparater, deriblant spillkonsoller og TV, kan bruke en del strøm også når de ikke er i bruk. Rådet er å slå disse helt av.
  • Skal du kjøpe nye hvitevarer eller andre elektriske apparater er det greit å se på energimerkingen. Til eksempel bruker et A++-kjøleskap bruker 40 prosent mindre strøm enn et A-kjøleskap og 55 prosent mindre enn et B-skap.

Tips for å redusere strømforbruk (kWh)
For kunder som får prismodellen kalt "Tidsdifferensiert energipris" vil det være penger å spare på å bruke mindre strøm i perioden mellom klokken 16 og 18. Det er for eksempel mulig å flytte noe forbruk vekk fra dette tidsrommet, og til andre tider av døgnet. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er anbefalt å bruke for eksempel vaskemaskin og tørketrommel om natten.

Sparetips for å redusere strømforbruk (kWh):

  • Monter sparedusj
  • Bruk sparepærer
  • Skyll oppvask i kaldt vann før du setter den i oppvaskmaskinen
  • Fyll oppvask- og vaskemaskiner helt opp
  • Senk innetemperatur med en grad eller to
  • Heng klær opp til tørk i stedet for å bruke tørketrommel
  • Skal du kjøpe nye hvitevarer eller andre elektriske apparater, så se på energimerking som viser hvor mye strøm ulike produkt bruker
  • Slå helt av spillkonsoller (playstation, Xbox osv) 

 

 

Kontakt oss

Vi svarer gjerne hvis du har spørsmål forbundet med dette forskningsprosjektet.
Ta kontakt via epost på smartnett@lyse.no eller til en av kontaktpersonene for forskningsprosjektet.

Åshild Helland
Avdelingsleder
Tlf: 51908739

Siri Torgersen Ravndal
Prosjektleder
Tlf: 51908055