Dette gjøres for å avklare om det er automatisk freda kulturminner innenfor planområdet som må tas hensyn til i det videre planarbeidet. Området vurderes som interessant fordi det innenfor planområdet og i nærområdet tidligere er registrert flere kjente automatisk freda kulturminner. Erfaringsmessig kan det da befinne seg flere automatisk freda kulturminner i form av bosetnings- og aktivitetsspor fra stein-, bronse- og jernalder, under dagens markoverflate innenfor området.

- Feltarkeologene starter på området der vi har planlagt ny Opstad transformatorstasjon, samt riggplassen ved siden av. Her skal det gjøres såkalt maskinell sjakting. Andre deler av traseen skal det gjøres overflateregistreringer og noen steder graves det prøvestikk, forteller Inge Lunde i Lyse Elnett.

Totalt skal det gjøres registreringer i rundt 5 km av den 11 km lange linjetraseen.

Maskinell sjakting innebærer at moderne matjord blir fjernet med gravemaskin ned til steril undergrunn eller lag med spor etter forhistorisk aktivitet. Sjaktene som graves er 3-4 meter brede og lages ofte med ca 12 meters mellomrom.
Etter at maskinen har fjernet jordlagene blir området renset opp for hånd for å avklare om det finnes spor etter forhistorisk aktivitet. Slike spor, kalt strukturer, kan for eksempel være stolpehull, veggrøfter, ildsteder, kokegroper, kulturlag og spor etter forhistorisk jordbruk som ardspor og dyrkningslag.

Prøvestikking gjøres i hovedsak for å påvise steinalderlokaliteter. Et prøvestikk er et hull som er ca 50 x 50 cm stort som graves med spade. Deretter blir massene vannsåldet i nettingsåld slik at funn i form av redskaper, avfall etter produksjon av redskap, brent bein, kull osv blir synlige i såldet.