Brev til berørte grunneiere
Lyse Elnett ønsker å inngå minnelige avtaler med så mange grunneiere som mulig. Men for å holde framdrift i prosjektet vil grunneiere uten minnelig avtale motta et brev om forhåndstiltredelse og varsel om såkalt skjønnsbegjæring.
I linjetraséene beholder grunneierne eiendomsretten, mens Lyse Elnett sikres en rett til å bygge, drive og oppgradere linjen. For grunneiere med minnelig avtale kalles det tiltredelse av eiendommen når Lyse Elnett overtar arealene for å starte anleggsarbeid.
Grunneiere berørt av Opstad-Håland prosjektet som ikke har signert avtale pr. 1. september, vil motta et brev for å følge opp avtale om grunn- og rettighetserverv (sendt i mai 2021). Tittelen på brevet, «Anmodning om signering av tiltredelseserklæring og varsel om skjønnsbegjæring», betyr at Lyse Elnett har behov for å bruke arealet før eventuelt ekspropriasjonsskjønn er avholdt, såkalt forhåndstiltredelse. Dette gjøres i tilfelle det ikke oppnås minnelig avtale og for å unngå at eventuelle lange rettslige prosesser fører til store forsinkelser i utbyggingen. Hvilke rettigheter vi har behov for på den enkelte eiendom kommer fram av den enkelte avtalen.
Videre prosess
Dersom en minnelig avtale om erstatning for ny linje på eiendommen ikke inngås, vil saken bli behandlet av skjønnsretten. Brevet sendes for å varsle berørte grunneiere at Lyse Elnett vil be om skjønn om kort tid, for å sikre prosjektets framdrift og overholde frister for begjæring av skjønn (1 års frist).
Et eventuelt skjønn forventes tidligst å kunne bli avholdt våren eller sommeren 2022. En konsekvens av denne juridiske prosessen er at berørte grunneiere om litt tid vil motta saksdokumenter om skjønnsbegjæringen fra Tingretten.
Vi vil informere om at grunneiere blir titulert "saksøkt" når en sak sendes til skjønnsretten og er en del av de formelle «spillereglene» for en skjønnssak. Dette kan oppleves litt voldsomt for en grunneier og derfor opplyser vi om dette i forkant. Vi understreker at Lyse vil fortsette forhandlinger med grunneiere og forventer å inngå flere avtaler utover høsten, også etter at vi formelt har tatt ut skjønnsbegjæring.
Mest mulig likebehandling
Erstatningen reguleres av regelverk og rettspraksis for å sikre at grunneiere får den erstatningen de har krav på. Utgangspunktet er det økonomiske tapet som eiendommen påføres.
Lyse Elnett er opptatt av at grunneiere skal få dekket sitt varige økonomiske tap, og ønsker å behandle berørte parter likt. Det er derfor laget standard erstatningssatser for å sikre mest mulig likebehandling for grunneiere. Erstatningen utbetales som en engangssum.
Tiltak for å minske ulemper
Det er Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE) som innvilger konsesjon til bygging av ny kraftledning og ny stasjon, og som godkjenner Lyse Elnett sin plan for Miljø-, transport- og anlegg (MTA).
I denne prosessen har innspill fra grunneiere, fagutredninger og andre interessenter blitt hørt og grundig vurdert. NVE har i sin konsesjonstildeling lagt vekt på det de samlet sett mener blir det beste alternativet og konkludert på trasévalg. I forbindelse med detaljprosjektering vil Lyse også forsøke å tilpasse eksempelvis masteplasseringer slik at disse påfører minst mulig ulempe og tap for grunneier. Andre eksempel på slike tiltak er:
- Økt høyde opp til nye kraftlinjer med 3 meter over krav til minstehøyde over dyrka mark for å hensynta det moderne utstyret bønder bruker i dag inkludert god margin over.
- Master blir så langt som mulig lagt til grenseskille mellom grunneiere eller ved vei osv
- I dialog med grunneiere forsøker vi å minimere ulemper også under bygging.
Hva er en forhåndstiltredelse?
Når det er gjort vedtak om ekspropriasjon og sendt begjæring om skjønn, kan vi søke konsesjonsmyndighet (NVE eller OED) om å få starte anleggsarbeidet før erstatningen er fastsatt. Dette kalles forhåndstiltredelse. Endelig vedtak om forhåndstiltredelse gir oss tillatelse til å starte arbeid selv om avtaler ikke er inngått, eller skjønn er gjennomført.
Hvis du som grunneier motsetter deg tiltredelse, kan vi i verste fall kreve tvangsfullbyrding hos namsmannen. Dette skjer imidlertid helt unntaksvis.Hvem får tilbud om erstatning?
Lnett sender ut tilbud om erstatning til de som er direkte berørt av prosjektet. Dette er i utgangspunktet begrenset til de som avgir grunn eller rettigheter. I utgangspunktet har parter som avstår grunn/rettigheter krav på erstatning, mens alminnelige ulemper ikke gir krav på erstatning. Slike ulemper må i så fall overskride en viss tålegrense.
Alle står fritt til å søke erstatning. Her må ulempene på naboeiendommen overstige nevnte tålegrense, og medføre et økonomisk tap, for at det skal kunne utløses krav om erstatning.
Hva om vi ikke kommer til enighet om erstatningen?
Samtidig med søknad om konsesjon blir det søkt om ekspropriasjonstillatelse, samt rett til å bruke arealet før eventuelt ekspropriasjonsskjønn er avholdt (forhåndstiltredelse). Dette gjøres i tilfelle det ikke oppnås minnelig avtale og for å unngå at eventuelle lange rettslige prosesser fører til store forsinkelser for prosjektet.
Dersom en grunneier krever erstatning som ikke er omfattet av avtalen, må det forhandles særskilt mellom Lnett og den enkelte grunneier. Dersom man ikke blir enige, må erstatning avgjøres av skjønnsretten. Lnett tar forbehold om at også erstatning for klausulert areal, skog og andre erstatningsposter fastsettes av skjønnsretten. Det blir normalt sett inngått minnelig avtale med ca. 85-95 % av alle berørte grunn- og rettighetshavere i Lnetts prosjekter, basert på erstatningene som fremgår av avtalen.
Hva er en skjønnsbegjæring?
En begjæring om rettslig skjønn (skjønnsbegjæring) er når nettselskapet ber tingretten om fastsettelse av erstatning for de grunneiere som det ikke er blitt inngått minnelig avtale med. Grunneiere blir i slike saker kalt "saksøkt". Det er mulig å inngå minnelig avtale også etter at skjønnsbegjæring er tatt ut.
Hva er et skjønn?
Erstatningen du som grunneier får blir fastsatt ved skjønn dersom vi ikke blir enige. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av retten. I skjønn betår retten av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk).
De vil befare eiendommen og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Dersom skjønnet bygger på et ekspropriasjonsvedtak, kalles det ekspropriasjonsskjønn. Har du inngått avtale med oss om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, så kalles det avtaleskjønn.