Informasjon til grunneiere
Grunneiere som er berørt av prosjektet har fått tilsendt brev med informasjon om framdrift, grunneieravtaler og erstatning. I tillegg til at vi nå søker å inngå avtaler med grunneiere, så ønsker vi innspill til spesielle forhold som bør hensyntas på den enkelte eiendom i forbindelse med byggingen.
Korona gir restriksjoner for fysiske møter. Vi har derfor gjort opptak av presentasjonen vi ville holdt på et informasjonsmøte og publiserer det her. Da kan dere se opptaket når det passer for dere. Link til opptak og presentasjonen som ble holdt finner dere til høyre.
Vi legger i tillegg opp til befaring med berørte grunneiere, enten en-til-en eller i mindre grupper om det er ønskelig. Du kan selvsagt også ringe eller sende epost til vår grunneierkontakt hvis du ønsker kontakt med oss.
Nylig ble vedtaket om konsesjon til prosjektet endelig, og Lyse Elnett håper å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere. Vi har behov for å få rettigheter til å føre kraftledning over eiendom, og eventuelt til å ha mastepunkt(er) plasser på eiendommen. Grunneier beholder eiendomsretten til grunnen, og kan benytte denne som tidligere, men med restriksjoner som følger av grunneieravtalen.
I avtalen dere grunneiere har mottatt sammen med informasjonsbrevet kan dere se hva det tilbys erstatning for, hvor mye areal som blir berørt på din eiendom og størrelsen på erstatningen. Dersom du som berørt grunneier oppdager feil i din erstatningsutmålling ber vi deg ta kontakt med oss.
For å holde framdrift i prosjektet er fristen for å akseptere vårt tilbud satt til 1. mai. Det er ca to måneder etter at avtalen ble sendt ut. Dersom det er spesielle forhold som gjør at du ønsker lengre frist, så kan vi tilpasse dette.
Hva er en konsesjon?
En anleggskonsesjon er en tillatelse til å bygge og drifte et spesifikt anlegg i strømnettet. Myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan gi en slik tillatelse etter å ha behandlet søknad fra nettselskapet i henhold til Energiloven.
Endelig vedtatt konsesjon er utgangspunktet for grunn og rettighetserverv, og er nødvendig for vedtak om ekspropriasjon.Hva er en MTA-plan?
MTA-plan er en forkortelse for Miljø-, transport- og anleggsplan. Denne planen skal beskrive alle de fysiske konsekvensene bygging av anlegget har for natur og miljø, og eventuelle tiltak som gjøres for å redusere konsekvensene.
MTA-planen utarbeides i samarbeid med berørte kommuner og eventuelle andre parter dersom dette fremgår av konsesjonen. MTA-planen godkjennes av Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Vedtak om godkjenning av MTA vil være et enkeltvedtak som kan påklages av parter eller andre med rettslig klageinteresse.Hva er et byggeforbudsbelte?
Den delen av en trasé for kraftledning hvor det er helt og delvis byggeforbud. Dette kalles også for klausuleringsbelte.
Hva er en forhåndstiltredelse?
Når det er gjort vedtak om ekspropriasjon og sendt begjæring om skjønn, kan vi søke konsesjonsmyndighet (NVE eller OED) om å få starte anleggsarbeidet før erstatningen er fastsatt. Dette kalles forhåndstiltredelse. Endelig vedtak om forhåndstiltredelse gir oss tillatelse til å starte arbeid selv om avtaler ikke er inngått, eller skjønn er gjennomført.
Hvis du som grunneier motsetter deg tiltredelse, kan vi i verste fall kreve tvangsfullbyrding hos namsmannen. Dette skjer imidlertid helt unntaksvis.Hva er ekspropriasjon?
Ekspropriasjon er når du ufrivillig må gi fra deg hele eller noe av eiendommen. I de fleste tilfeller vil det kun være snakk om rettigheter til bruk av eiendommen, eksempelvis til kraftledning eller veg. Dette kan skje dersom du og Lnett ikke lykkes i å forhandle dere fram til en avtale. Lnett må søke konsesjonsmyndighetene om ekspropriasjonstillatelse
Hva er et skjønn?
Erstatningen du som grunneier får blir fastsatt ved skjønn dersom vi ikke blir enige. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av retten. I skjønn betår retten av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk).
De vil befare eiendommen og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Dersom skjønnet bygger på et ekspropriasjonsvedtak, kalles det ekspropriasjonsskjønn. Har du inngått avtale med oss om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, så kalles det avtaleskjønn.Hva er en skjønnsbegjæring?
En begjæring om rettslig skjønn (skjønnsbegjæring) er når nettselskapet ber tingretten om fastsettelse av erstatning for de grunneiere som det ikke er blitt inngått minnelig avtale med. Grunneiere blir i slike saker kalt "saksøkt". Det er mulig å inngå minnelig avtale også etter at skjønnsbegjæring er tatt ut.
Hvem får tilbud om erstatning?
Lnett sender ut tilbud om erstatning til de som er direkte berørt av prosjektet. Dette er i utgangspunktet begrenset til de som avgir grunn eller rettigheter. I utgangspunktet har parter som avstår grunn/rettigheter krav på erstatning, mens alminnelige ulemper ikke gir krav på erstatning. Slike ulemper må i så fall overskride en viss tålegrense.
Alle står fritt til å søke erstatning. Her må ulempene på naboeiendommen overstige nevnte tålegrense, og medføre et økonomisk tap, for at det skal kunne utløses krav om erstatning.
Hva om vi ikke kommer til enighet om erstatningen?
Samtidig med søknad om konsesjon blir det søkt om ekspropriasjonstillatelse, samt rett til å bruke arealet før eventuelt ekspropriasjonsskjønn er avholdt (forhåndstiltredelse). Dette gjøres i tilfelle det ikke oppnås minnelig avtale og for å unngå at eventuelle lange rettslige prosesser fører til store forsinkelser for prosjektet.
Dersom en grunneier krever erstatning som ikke er omfattet av avtalen, må det forhandles særskilt mellom Lnett og den enkelte grunneier. Dersom man ikke blir enige, må erstatning avgjøres av skjønnsretten. Lnett tar forbehold om at også erstatning for klausulert areal, skog og andre erstatningsposter fastsettes av skjønnsretten. Det blir normalt sett inngått minnelig avtale med ca. 85-95 % av alle berørte grunn- og rettighetshavere i Lnetts prosjekter, basert på erstatningene som fremgår av avtalen.